Kjære ekstrasøstra mi. ️ Takk for alle gode minner treffene vi hadde med gode samtaler, masse latter , god mat med noe godt i glasset og masse yatzy.
Jeg savner deg masse. ️❤️❤️
Linda Karin Ytterdal ble født 7.oktober 1959 -var datter av Mary og Erling og vokste opp med sine tre søsken i storfamilie hjemme i Eidsdal. Den eldste var May, så Svanaug, Linda og Stein.
Besteforeldrene bodde i samme hus. Da barndomsheimen dessverre ble totalskadd av en brann så bygde de opp igjen heimen til en stor generasjonsbolig med tre leiligheter og et stort verksted i kjelleren til glede for hennes far som var møbelsnekker. I tillegg til Lindas besteforeldre var tante Klara en del av storfamilien og bodde i en av leilighetene i den nye generasjonsboligen. Tante Klara har alltid vært der for Linda og har betydd så mye gjennom livet -også i voksen alder. Det samme gjelder familien hennes fra Tustna som har vært like mye hennes søsken som hennes søskenbarn.
Det var en god barndom og oppvekst heime i Eidsdal. Linda var en aktiv unge og med omgivelser som kunne være bratte og farlige for et barn rundt heimen så ble hun i en periode satt i en lang løpestreng der radiusen var i trygg avstand til huset og hun likevel hadde tumleplass. En gang hadde hun klart å løsne seg og løp inn til far sin i verkstedet for å si ifra om han kunne feste henne på igjen. 😊Hun hadde en aktiv ungdomstid. Fra hun var i 15-/16-årsalderen ble hun veldig engasjert i ungdomslaget og var med i leikarringen der. De hadde alltid danseoppvisning for turistene som kom med cruisebåter til Geiranger. I unge år hadde hun jobb på Union hotell i Geiranger samtidig som hun hjalp far sin i møbelsnekkeriet hans.
I 1978 traff hun Gunnar mens hun hadde jobb i Gudbrandsdal. Snart fikk hun arbeid på Merket i Tisleidalen og i 1979 ble det bryllup heime i Eidsdal med vielsen i Norddal kirke. De fikk deres fire barna i løpet av de åtte følgende år. Den nye familien bodde først i Ulnes i et par år med de to første barna før de i 1981 bygde huset i Hjemli og flyttet til Gunnars barndomssted. I 1985 overtok dere gården. Linda ble fort glad i bygda si og engasjerte seg i det som rørte seg i bygda også innenfor politikken. Hun var blant annet medlem av bygningsrådet i NA kommune Hun var delaktig i de fleste aktiviteter som foregikk i Vestringsbygda og har satt mange avtrykk etter seg. Hun arbeidet i en tid som fast vikar på Vestringsbygda skole. Hun skreiv «Vestringsbygdasangen» som har blitt sunget i mange sammenhenger. Hun fikk fort liv igjen i Ungdomslaget i bygda og var aktiv i arbeidet i 31 år. Hun var instruktør i de frilynte ungdomslaga i Møre og Romsdal så lenge hun bodde i Eidsdal. Der holdt hun kurs i folke-og gammaldans rundt i lokallagene. Her i Valdres hadde hun utenom å være skriver og instruktør i Valdres ungdomslag engasjement som barne-og ungdomskonsulent i Oppland barne og ungdomsråd. I tillegg har hun alltid fulgt opp barna i alt som foregikk i livet og i fritidsaktiviteter. Sammen med Gunnar var det et godt organisert «skyss-system» med flere barn på ulike aktiviteter til ulike tider i hverdagen. Da var det alltid en støtte at besteforeldre i nabohuset kunne trø til der det trengtes. Da Kenneth fikk lappen på moped ble det en avlastning da han ble selvstendig til sine aktiviteter.
Dere var jo fire barn og det var livlig i oppveksten. Det var kanskje Aleksander og Espen som utførte de sterkeste toktene mot hverandre mens Kenneth og Cathrin var fredelige å søke tilflukt til i små og store hendelser. 😊
Da Linda var barn hadde hun en hund og den døde dessverre da barndomshjemmet deres brant. Hun ville alltid gjerne ha att hund men hadde ikke helt greid å overtale Gunnar. Men en gang gikk hun virkelig inn for saken, rådslo med ungene først-skaffet bilder og visste om hvor de kunne hente en hund som var akkurat slik hun ønsket seg. Så innkalt hun også Gunnar til familieråd, la frem bilder og sitt sterke budskap -og det ble tur for å hente hund. Silver kom inn i familien og levde med dere i 13 år og var en viktig del av hele familien. Den likte seg best med litt kjølig luft så i stedet for å ligge på teppe ved peisen på stølen så la han seg ved inngangsdøra for å få litt luft.
Da Linda drev med hundetrening for å lære Silver lydighet så hørte hele Vestringsbygda at treninga foregikk.
Før en viktig høytidelighet satt hun ofte oppe kvelden og natta før for å gjøre ferdig det som skulle sies. Slik var det også før alle konfirmasjonene i familien. Da fikk Linda drivet over seg kvelden og natta før og sanger til konfirmasjonene ble alltid klare til tiden. 😊
Gunnar og Linda var gift i 20 år. Etter skilsmissen flyttet Linda til Lillestrøm, bodde i Gudbrandsdal og Eidsdal før hun kom tilbake til Valdres da det første barnebarnet ble født.
Gjennom sitt liv var Linda i mange sammenhenger og for flere firmaer en selger på sin hals. Hun likte å tilegne seg ny kunnskap og var stadig innom nye områder som ga henne mye erfaring og kompetanse. Hun hadde flere kurs i regnskap fra NKI og studier i operativ ledelse og markedsøkonomi fra næringsakademiet i Oslo. Hun hadde mange interesser og var aldri et A4-menneske men gikk alltid sine egne veier og turte å kaste seg ut i mye nytt. For henne var ingen tanker umulige og hun satte i gang mange prosjekter. Hun var en født optimist men ble med åra kanskje gradvis mer en realist. En gang fikk hun et godt jobbtilbud i Tyskland og hun foreslo for deg Gunnar at dere skulle flytte dit med hele familien. Men akkurat det prosjektet ble ikke satt ut i livet selv om hun selv var sterkt overbevist om saken. Som selger gjorde hun det svært godt siden hun hadde denne evnen til å overtale og overbevise andre om at de hadde bruk for de produktene hun solgte. Spesielt artig er det å nevne at da hun i en tid jobbet for Ramquist greide hun å overtale folk til å kjøpe store pakninger av produkter som de hadde i et par års tid fremover.
Hun hadde teft for og hell innen salgsbransjen og gjorde det godt i mange firmaer. Hun var med og bygde opp Kari Trestakk og hadde ansvar for opplæringen i hele landet. Så var hun selger og salgsleder i Rahmqvist Avico, selger og distriktssjef i West Office, Daglig leder i Ella Norway. Senere ble hun salgs-og markedsansvarlig i Jana Trading Ltd. Hun var daglig leder, salgs-og markedsansvarlig i Ullma trading der hun hadde demonstrasjoner og salg av helserelaterte produkter med ull og magneter. Det var da hun kjøpte bobil og reiste rundt i bransjen og hadde oppdrag rundt i hele landet. Hun var selger og hadde homeparties for både Natures own med helsekostprodukter og for Tupperware.
Linda fikk mange diplomer og utmerkelser for sitt gode arbeid i de forskjellige firmaer. En premie var en Sydentur som hun ga fra seg til barnas store fortvilelse. Hun var jo ikke glad i sol og varme selv for tretten grader og regn passet henne best. Mange av diplomer som hang oppe i hjemmet hennes og på noen av de sto tittelen Silver. Kanskje noen kunne tro at det var utmerkelser hunden Silver hadde fått..
Dessverre gikk disse og andre av hennes eiendeler tapt da hun opplevde for andre gang at hjemmet hennes brant.
Som nevnt før tilførte hun seg kunnskap innen regnskap og fikk fast jobb som regnskapsfører i ASB Regnskap og kontor på Bjørgo.
I tillegg var hun selvstendig næringsdrivende innen coaching og veiledning og hadde i tillegg enkelte oppdrag innenfor salg, markedsføring og organisasjon til bedriftsmarkedet.
Hun var godt kjent i Coop-systemet da hun i mange år hadde arbeidet som på deltid på Coop i Eidsdal samtidig som hun det siste året fikk jobb på Coop i Bagn. Hun trivdes så godt og hadde gode arbeidskollegaer i Bagn.
Linda var veldig gjestfri. Samme når det kom noen innom så passet det alltid. Mange ganger satte hun i gang med å bake en kake til gjestene som kom innom. Og spesialiteten hennes var Drømmerull som May har bakt og dere kan få smake i minnesamværet etterpå. Hun gjorde det beste for alle og tenkte ikke på seg selv.
Det beste hun visste var å samle familien og stelle i stand for dere.
Selv om det ble skilsmisse og nye liv med nye mennesker i følge så var det viktig for Linda å samle alle og hun inviterte de som hadde vært i livet og inkluderte alle selv om relasjonene var endret. Det var i hennes gode ånd å samle alle likevel og hun har med dette vært en viktig bidragsyter til at storfamilien har fortsatt å være så sammensveiset.
60-årslaget sitt hadde hun brukt flere år på å planlegge i detalj og som alltid var det største for henne å kunne og se at alle var samlet og at dere koste dere.
Selv tok hun alltid god plass i alle selskap og fester med sitt gode humør. Hun smittet omgivelsene med sitt alltid gode humør. Hun lo mye og det runga godt i hele lokalet. Hun var litt av en fargeklatt. Et eksempel på det er den dagen Aleksander spilte fotballkamp på Blåbærmyra men hun var buden i konfirmasjon og var gjest der først. På vei til en viktig kamp for Aleksander og laget etter konfirmasjonsselskapet hadde hun ikke tid til å skifte av seg bunaden og møtte dermed opp på kampen med bunad og heia som aldri før. Og da hun heia så var det av den høylytte sorten. Noen ble litt ufine og sa «kan ikke noen få den budeia til å holde kjeft». 😊 Det hører med til historien at Fagernes vant den viktige kampen. 😊Linda hadde et stort engasjement for aktivitetene dere barna var med men i fotballen hadde hun engasjementet som passet til «oppmann og manager».😊
Helt til siste slutt, den 12.mars gjennomførte hun hjemme hos seg selv den hyggelige og godt planlagte Coop-festen for sine gode kollegaer i Bagn,- noe hun gledet seg veldig til hadde hun kokt en diger kjele med suppe. Det var igjen så mye at flere av dere barna og naboer var innom og fikk med dere hjem og selv hadde hun middag i tre dager av restene. Hun lagde alltid i rikt monn med tanke på dere og at noen kunne få litt med seg fra henne.
Alltid har dere fått sendt med dere bokser med mat som hun har lagd med tanke på at det skulle være til glede for dere. Hun elsket å bake, preget av en sunnmørsk tradisjon med gode kakebord. Og i bryllupet til Linda og Gunnar hjemme i Eidsdal så var det to fulle langbord med kaker til kaffen.
Linda kom fra en kortstokkfamilie. Sammen med sin mor, far og tante Klara ble det ofte spilt kanskje særlig Amerikaner men også casino og andre spill. Linda likte godt disse stundene. Dette var noe hun overførte til dere barna og særlig da dere var på stølen var det mye kortspill og yatzy. Hun var ikke så glad for at det kom tv på stølen da disse stundene med spill ble erstattet med tv-titting. Men med en tv som ble ladet opp av solcelle tok strømmen slutt etter en stund uansett. 😊Så da ble det kanskje mer tid til spilling likevel.
Da dere i familien reiste på besøk til familien i Eidsdal så minnes dere hvordan bestefar ofte meldte opp til Amerikaner. Linda og søster Svanaug har alltid hatt et så spesielt sterkt bånd, ja hun var Lindas sjelevenn og de hadde kontakt mange ganger daglig. En annen ting de hadde felles var jo spilling både kort og yatzy. Og da tiden kom og Svanaug etter en tids kreftsykdom var på sitt dødsleie, så tok Linda med seg Yatzy-blokka så de kunne spille sammen da også. Det ble stor sorg etter Svanaug men datter Cathrin fikk en ny rolle og fortsatte på et vis i Svanaugs fotspor med daglig kontakt over telefon. Da May bodde her i Aurdal så ble båndene mellom søstrene styrket. Dere hadde mye glede sammen, var gode samtalepartnere og ikke minst hadde dere den felles interessen for å spille som dere hadde fått med hjemmefra. Dere kunne de mange ganger sitte oppe til langt på natt og spille Backgammon. Bror Stein tok over barndomshjemmet og alle ganger da Linda trengte å gjøre noe med bilen så var hun ikke innom et lokalt bilverksted men valgte hun å dra hjem til Eidsdal og Stein hjalp henne og fikse det. Dere hadde glede i hverandre med gode samtaler
Selv om hun hadde mange helseutfordringer og mye smerte i kroppen så sutret hun ikke over det.
Og for bare noen måneder siden konkluderte Linda med at hun hadde det så bra, hun hadde aldri hatt det så bra som med der hun var akkurat nå. Hun var så tilfreds med livet.
Hun hadde funnet en god balanse i livet. Typisk for Linda var gleden i å sitte ute. Der kunne hun lytte til fuglene som kvitrer, noe hun virkelig hadde glede av og prøvde å få dere andre til å oppdage også. «Hør», sa hun. Hun hadde lagd seg verdens beste uteplass, en god og lun krok med tepper og komfort. Hun kunne sitte i timesvis ute og likte den friske lufta, utsikta og fuglekvitteret hun da fikk oppleve. Hennes typiske steder var der ute eller inne ved kjøkkenbordet med PCen. Siden hun hadde så dårlig rygg så foretrakk hun å sitte på en stol i stedet for i sofaen. I tillegg til fuglekvitter så elsket hun å sitte å høre på musikk fra youTube og da ofte fra Celtic Thunder som vi også skal høre her i kirken i dag. Som nevnt var hun glad i kortspill. For Gunnar aldri ville være med å spille så la hun likevel ut til to og spilte mot seg selv. 😊 og gjerne satt hun og la kabal og etter hvert gikk hun digitalt med kabalen.
Svigerdøtrene til Linda betød veldig mye for henne etter at de kom inn i familien. Og hun var veldig opptatt av barnebarna sine. Dere er jo fem stykker som hun var så glad i og ville være sammen med så mye det gikk an. Hun ringte mange ganger og sa at «nå er det lenge siden så nå må jeg få låne de litt». Og da dere var på besøk hos henne så fant dere alltid på noe fint sammen, Det var mange aktiviteter hun fant på så dere skulle ha det koselig sammen. Hun gledet seg over og spurte mye om det sjette barnebarnet en jente som nå er underveis.
Da det først ble slik at hun kom på sykehus så var dere hos henne hver dag. Om ikke det ble så mye prat så var det alltid godt å være sammen og ikke minst gjøre det som dere pleide-Å fylle på kos som dere pleier å si det.
Gjennom livet har det vært slik at hun ville beskytte dere barna for det som var ubehagelig og skåne dere for ting dere ikke trengte å bekymre dere for.
På dødsleiet var dere enige om at ingenting var usagt mellom dere og det er godt å vite når en tar avskjed med hverandre. Hun var ikke redd for å dø og kjempet ikke imot det som skulle komme.
Den dagen Linda døde så var det mange folk og dere nærmest innom Lindas rom til en siste hilsen på VLMS og så var det Aleksander og Cathrin som var der sammen med henne i den stunda livet hennes var over. Like før det skjedde så tenkte du Aleksander at du skulle synge for henne en av de kveldssangene hun sang for dere søsknene i oppveksten. Hun hadde flere godnattsanger som hun hver kveld sang for dere barna sine men så var det denne som gikk under navnet «be-sangen» som ble den siste avslutning for henne. Så trygt og fint at Cathrin ble med og sang og dere to lot henne få høre den helt til den siste pust. I dag skal vi også synge den igjen her som en hilsen og en viktig sang som dere har fått ha med i livet som en god trygghet på slutten av dagen.
Det er noe som blir med oss for resten av livet mellom de som har fulgt hverandre i livet.Dere har alltid prata om alt og dette med at den dagen hun var borte så håpte hun at også livet hennes skulle feires. Så det får vi også gjøre her i kirken ved å ære henne for alt det livet hun brakte frem med den hun var og alt hun sto for i livet.
I takknemlighet for alt Linda Karin Ytterdal var og gjorde der hun var i livet sammen med dere-lyser vi fred over hennes gode minne.
.
Hei Linda. Tusen takk for at jeg fikk være kollega med deg. Du viste et brennende engasjement for regnskaps yrket og din gode kundekontakt var helt outstanding. Du kunne holde taler som tok pusten fra oss alle, blandet med en humor som gjorde oss alle glade. Jeg glemmer deg aldri. Tusen takk
Tungt å gå videre uten Linda. Men vil minnes våre djupe samtaler og hemmeligheter. Og hennes gode latter vil alltid være med meg.
Jeg hadde lyst til å skrive en minnesang til Linda, og valget av melodi kom tydelig til meg: Nøtteliten. Siden Linda var så aktiv og livlig, kom assossiasjonen til dette festlige og aktive lille dyret. Med ett vers nesten i boks, kom jeg på at vi på kontoret hadde diktet en sang til Linda sin 60-års dag. Da jeg fant frem denne, oppdaget jeg at melodi-valget var det samme da! Jeg er sikker på at Linda ville ønske at vi husker hennes glade side, og har derfor valgt å legge ved denne sangen her i stedet - som et minne fra en fantastisk bursdagsfeiring der Linda var et strålende midtpunkt! Takk for alt, Linda!
Linda var drivkrafta for ungdomslagsrørsla i Valdres på 80-talet! Det toppa seg med Landsstemnet på Fagernes i 1986. Ho skapte glød og spreidde tru på den frilynte grunntanken. Ho var mentor for mange av oss!! Takk til Linda, som formidla verdiar som har vore viktige for mange val i livet! Fred over gode minne!
Tusen takk for all latter og iherdig innsats! Muntre historier og bilder og videoer av barnebarn var faste innslag til lunsjen. Fantastiske taler ved samlinger og kurs skapte god og festlig stemning. Tusen takk for alt, Linda! Du ga lys og glede til mange!
Så rart - og trist - å høyre at Linda er borte. Vi gjekk i same klasse på barneskulen, vi var berre 5 jenter i klassen. Linda var den som budde nærast meg, så vi var tidvis mykje i lag, Lunda og Gunda kalla vi oss! Eg huskar Linda som den blide og sprudlande, med ein utruleg fantasi! Og alltid med ein kjapp replikk som til og med kunne redde oss ut av vanskelege situasjonar. Slik som den gongen vi blei tatt på fersken på epleslang... !
Linda og eg var like gamle, og vaks opp i lag i Eidsdal. Vi likte begge å synge og spele gitar, så vi opptrådte litt på skulen og på julefesten på både forsamlingshuset og ungdomshuset eit år. Sangen vi sang var veldig enkel. Det var tre vers, men vi bytte berre om på eit ord i andre verset.
Dermed vart første og siste verset slik:
"Goodbye little darling I love you, love you until the day I die.
If you want a dream of me, there ever I will be,
so goodbay little darling goodbye."
Takk for alle minner Linda.
Kvil i fred.
Linda og eg vaks opp i Eidsdal, og skjebna ville det slik at vi begge havna i Valdres. Ein gong vi var på besøk i heimbygda ble vi enige om å reise i lag tilbake - med tog. Eg med mine to små og Linda med Cathrin som var nyfødt og bittelita. Ingenting var umulig for Linda, det å vente til Gunnar kunne hente dei var uaktuelt, ho hadde eit pågangsmot og vilje til tusen når ho hadde bestemt seg. Fred være med henna minne.
Alltid positiv og i godt humør hele tiden️❤️❤️Spredde masse latter og glede ️
Tusen takk for alle fine minner, Linda. Vi har hatt mange nevneverdige stunder sammen. Jeg husker alle spillekveldene våre med SkipBo. Jeg husker når du ringte og trengte hjelp til noe, og en av gangene når du satt på en stol med klypa di med q-tips overalt rundt deg, da måtte vi bare flire godt begge to. Vi var gode naboer, gode kollegaer, gode venner og familie. Verden er brått mye mørkere uten deg i den. Du er dypt savnet. Hvil i fred, Linda <3
Hugsar deg frå tida i Valdres ungdomslag på 80-talet. Kvil i fred
Takk for alle trivelige stunder med våre fine ️