Kjell Arnold Bergene

Pappa ♥️💔️‍ Dumme doktor død. Dumme døden skal selv ha bank. Du måtte gå fra oss søndagen sommertiden startet. Da begynte det å snø. Det kom en liten vinter. Og så kom solen og var sørgmodig. En dag før satt en dagsommerfugl på skrå ved en krokus. Et møte med en sommerfugl er ikke tilfeldig. Jeg trodde den ikke ville klare vårdagen, frøs den, der den vibrerte sakte med det ene beinet? Men den lettet, og fløy mot himmelen. Så kom den tilbake i hushøyde, noen dager etter. Du skulle sittet i den gule stolen min og sett ut vinduet. Jeg skulle funnet et glass pepsi max til deg. Jeg skulle spørre om jeg skulle sette på NRK eller Tv 2. Vi skulle prata om små uvesentlige ting vi så ut vinduet. Vi hadde alltid mye å prate om ved vinduer. Stuevinduene hjemme. De var de tryggeste. De tre store mot Langeberg og Reinli. Og trafikken nordover. Og sørover. Påsketrafikken. Og vinduet på andre veggen, der alle går tur mot Bergatn. Vinduene alle steder jeg har bodd. Sykehusvinduer. Utsikten vi likte minst. Noen ganger vendt inn mot varelevering og lastebiler som hørtes ut som gravemaskiner. Andre ganger mot gata, bussholdeplassen eller kirketårnet. Eller andre sida av Mjøsa hvor du rakk å se at våronna var litt i gang. Du rakk å si at du gleda deg til å komme hjem. Og at jeg ikke måtte gå. Du rakk å vinke. Og smile. Fuglene synger høyere nå. Sorgen er lyseblå. Sorgen er blå, små vårblomster. Den er klosterklokker. Sorgen er hushjørnet. Og skålen. Ei humle som ombestemmer seg. Den er veden og bilen og skoene dine under senga. Håndskrifta di. Sorgen er det tomme, mørke vinduet ditt. Uten deg i. Når du ikke skal vinke meg velkommen mer og dirigere parkeringen min. Når du ikke skal vinke ved gjerdet i hagen til jeg blir borte. Linda

Vi kondolerer og føler med dere i sorgen og savnet !

Kondolerer 🌿️