Leif Roald Jensen

I kveld forlot du oss etter mange års kamp. Du kjempet iherdig mot både kreft og alt det andre som fulgte med, men det holdt dessverre ikke. En varm, snill, faglig dyktig, omsorgsfull kollega, venn, pappa og ikke minst ektemann har du vært! Alle de du berørte på din vei kommer til å savne deg dypt og inderlig, og vi har grått mange tårer med og for deg – spesielt denne siste tiden hvor vi måtte se hvordan du sank sammen til en liten skygge av den store og sterke personen du var. Aldri mer skal vi reise til Sponvika og spise is mens vi ser på båtene og sjølivet sammen, ei heller kjøre rundt og se på de gamle plassene du mimret om gamle dager. Vi vil takke deg og mamma for den trygge og gode oppveksten vi fikk. Dere var begge pedagoger med sunn fornuft og har gitt oss så utrolig god selvfølelse. Det selv om du følte du ikke strakk til og hadde din bagasje fra oppveksten å slite med. Ingenting av det betyr noe, vi kommer bare til å savne deg like mye som mamma. Nå har du endelig fått den hvilen og freden du fortjener. Takk for at du har vært den beste pappaen vår og kjærligste ektemann. Hvil i fred. Vi vil alltid savne deg. Svetlana, Kjersti og Anders.